← Forsiden
Nei, man kan ha en felles gravstein for flere graver. For eksempel har man ofte en felles gravstein for et ektepar. Ekteparet er gjerne gravlagt ved siden av hverandre i to graver, men deler samme gravstein. Når man mottar krav om festeavgift, vil dette gjelde for begge gravene. Festeavgiften beregnes ikke ut fra hvor mange gravsteiner som finnes, eller hvor mange som er gravlagt der, men ut fra antall fysiske graver som er i bruk.
(Merk at den første graven i en ny festeavtale er gratis i 20 år. I denne perioden betaler man kun festeavgift for graven som er reservert ved siden av den frie graven.)
Vi ønsker å begrense bruken av ferdiginnspilt musikk i seremonien. Erfaring viser at dette ofte ikke fungerer like godt som når man hører det samme musikkstykket hjemme. Vi har dyktige musikere som kan framføre et bredt utvalg av musikk. Ta kontakt med organisten som skal spille i gravferden for å avtale direkte. Ofte kan dere sammen finne gode løsninger uten å bruke innspilt musikk.
Som regel blir de nærmeste pårørende enige om hvem som skal sørge for gravferden. Dersom avdøde var over 18 år, kunne han eller hun selv skriftlig fastsette hvem som skal ha denne retten. Erklæringen må være underskrevet og datert.
Dersom en slik erklæring ikke foreligger, sier lovverket at følgende pårørende over 18 år har rett til å sørge for gravferden, i denne rekkefølgen:
Ektefellens rett gjelder ikke dersom ektefellene var separert ved dom eller bevilling på tidspunktet for dødsfallet. Samboere i ekteskapslignende forhold har samme rett som ektefeller.
Ved uenighet mellom like nære pårørende vil kommunen fatte beslutningen. Kommunens avgjørelse kan ikke påklages.
Dersom ingen sørger for gravferden, vil kommunen der avdøde hadde bosted, ta ansvar for dette. Hvis avdøde ikke hadde bosted i Norge, sørger kommunen der dødsfallet skjedde for gravferden. Kommunen kan kreve utgiftene dekket av dødsboet.
Den som sørger for gravferden, bestemmer om det skal være kistegravferd eller kremasjon med urnenedsettelse. Vedkommende velger også om det skal være en seremoni og hvilken type (kirkelig eller borgerlig). De fleste velger å respektere avdødes ønsker, men det er altså den som sørger for gravferden som har det endelige ansvaret.
Nei. Pårørende kan selv stå for pynting med veiledning fra ansatte i gravferdsforvaltningen.
I salmeboka finnes det mange ulike salmer. Om du har en favorittsalme, kan den som regel brukes. Organisten er en god rådgiver for valg av salmer, og presten kan også gi innspill.
Vi bruker gravemaskiner til å åpne og lukke en kistegrav. Om vinteren benytter vi teletiner for å myke opp jorden. En teletiner må ligge på graven i 2–4 dager, avhengig av teledybden.
En kiste må ha minst 0,8 meter jordoverdekning. Urnegraver graves som regel for hånd og skal ha minst 0,5 meter jordoverdekning.
Alle som bor i Ålesund kommune, har rett til gravplass på en av kommunens gravplasser. Dette gjelder også dødfødte barn dersom foreldrene ønsker det.
Personer som var folkeregistrert i kommunen ved dødsfallet, har rett til en fri grav på en av kommunens gravplasser. Dette forutsetter at graven er tildelt av gravplassforvaltningen.
Gravplassforvaltningen kan også tillate at avdøde uten bosted i kommunen blir gravlagt her, men da må det betales festeavgift for hele fredningsperioden på 20 år, samt dekning av eventuelle kostnader for selve gravleggingen.
Dersom avdøde skal gravlegges i en annen kommune, må dette avklares med gravplassmyndigheten i den aktuelle kommunen.
Alle har rett til gravplass, uavhengig av tro og livssyn.
Dette avgjøres som oftest i samråd mellom de pårørende og forvaltningsmyndigheten.
Når det gjelder urnegraver, er det plass til flere urner i samme grav. Derfor er det ikke alltid nødvendig å vente i 20 år mellom hver gravlegging. Ta kontakt med forvaltningsmyndigheten for mer informasjon.
Det finnes mange leverandører av gravsteiner, både lokalt og nasjonalt, og det er ingen krav til hvem du må bruke.
Det er imidlertid viktig å merke seg at gravferdsforvaltningen må godkjenne gravsteinen/gravminnet før den settes opp. Gravsteinen må også plasseres på anvist plass.
For å sikre at gravsteinen ikke velter, stilles det krav til festing:
Det er familien eller de pårørende som eier gravsteinen og har ansvar for sikring, tilsyn og vedlikehold.
For gravminner på Moa urnelund gjelder særbestemmelser. Se våre vedtekter § 7 for mer informasjon.
I henhold til lovverket skal en urnenedsettelse skje senest seks måneder etter dødsfallet. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre urnenedsettelse dersom bakken er frosset (tele i bakken).
Ja, det er enkelte særregler for urnegraver:
Det er viktig at jorden rundt graven får tid til å sette seg og stabilisere seg før gravsteinen monteres. Dette forhindrer at gravsteinen synker, blir skjev eller velter.
Montering av gravminne kan kun skje etter at gravplassmyndigheten har godkjent gravminnet og merket stedet det skal stå. Det er kun tillatt med ett gravminne per grav/gravsted.
Ja, det er mulig å samle navn på flere familiemedlemmer på et felles gravminne.
Det er imidlertid ikke tillatt å føre opp navnet på flere steder samtidig, for eksempel både der personen er fysisk gravlagt og på et felles gravminne.
Mange velger å samle flere navn på en gravstein og sletter samtidig graver som ellers ligger spredt på gravplassen. Dette kalles symbolsk flytting. Ta kontakt med gravplassforvaltningen for informasjon og skjema for dette.
Det er også anledning til å føye til navn på personer som har omkommet på havet, i krig eller på annen måte uten at levningene er funnet.
Gravsteinens størrelse er regulert av bestemmelser som avhenger av gravens størrelse:
For graver mindre enn 2,4 x 1,2 m:
For større graver:
Det finnes ulike lokale regler for festing av graver. Frigravperioden for graver er 20 år, og dette gjelder også når man reserverer en grav ved siden av. Dette betyr at festeren har rett til å bruke graven i 20 år og kan forlenge festet ved å betale festeavgift for ytterligere perioder. Festeavgiften faktureres normalt for 10 nye år av gangen.
Når det har gått 80 år siden siste gravlegging, må man søke om å fortsette å feste graven. Gravplassmyndigheten i Ålesund sender ut brev til de det gjelder.
Dersom festeren ønsker å avslutte festet, må dette meldes skriftlig til gravplassmyndigheten. Festeren kan selv fjerne gravminnet eller be gravplassmyndigheten om å gjøre det.
Det er de pårørende selv som avgjør hvem som skal stå som fester for en grav. Vanligvis er dette den nærmeste pårørende, for eksempel ektefellen til avdøde eller et av barna. Festeansvaret må være registrert på én person og ikke på en organisasjon eller et firma.
Ved uenighet om hvem som skal overta en eksisterende festeavtale, må saken legges fram skriftlig for gravplassmyndigheten i Ålesund.
Plantefeltet kan ikke være bredere enn gravminnets bredde og kan ikke strekke seg mer enn 60 cm fremover, målt fra gravminnets bakkant.
Vekster som plantes, må ikke overstige gravminnets høyde eller gå ut over plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk. Ansatte på gravplassen kan fjerne ulovlig beplantning.
Det er tillatt å ramme inn plantefeltet med delt kantstein som ligger i flukt med terrenget. Kulesteiner, hekk eller annet materiale tillates ikke som innramming.
På minnelunder er det etablert et eget område for blomster og lys.
Festeren har både rett og plikt til å stelle og vedlikeholde gravstedet.
Nei, festeavgiften beregnes per grav og ikke ut fra hvor mange som er gravlagt der eller hvor mange gravsteiner som er oppført. En grav kan dermed være gjenbrukt flere ganger uten at dette påvirker festeavgiften.
Dette varierer avhengig av værforhold og kapasitet.
Gravplassmyndigheten er ikke ansvarlig for skader på grav eller gravutstyr som skyldes naturkatastrofer, hærverk, tyveri eller lignende, med mindre skaden skyldes uaktsomhet fra de som arbeider på gravplassen.
Gravplassmyndigheten har dermed ikke erstatningsansvar for:
Et gravminne må være laget av et holdbart materiale som krever lite vedlikehold og tåler påkjenningene ved vanlig drift og vedlikehold på gravplassen. Festeren eier gravminnet og har ansvar for tilsyn og vedlikehold.
Ved opphør av feste har du rett til å fjerne gravminnet selv, eller du kan fylle ut et skjema for sletting av grav, slik at gravplassforvaltningen kan gjøre det for deg.
Dersom du ikke ønsker å fjerne gravminnet og eventuelt annet gravutstyr selv, tilfaller det gravplassen, jf. Gravplassloven § 18. Vær oppmerksom på at gravminnet kan bli stående lenger enn seks måneder etter at festet er avsluttet.
"Et feste opphører når festetiden er ute. Når festet opphører, skal festeren om mulig gis anledning til å fjerne gravminne og lignende innretning fra gravplassen. Det som ikke er fjernet fra gravplassen innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller gravplassen. Gravminner av kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi skal om mulig bli stående på gravplassen."
Graver fra middelalderen samt samiske gravminner fra oldtiden eller middelalderen (inntil år 1537) er automatisk fredet, jf. Kulturminneloven § 4.
Fredede graver kan ikke gjenbrukes, og gravminnet/gravsteinen kan ikke flyttes uten godkjenning fra fylkeskommunen. Det må da sendes en spesiell søknad for hver gravstein, inkludert foto av steinen og annen dokumentasjon.
Det kan også være andre grunner til å verne spesifikke graver. Målet er å lage verneplaner for alle gravplasser, basert på en grundig vurdering av hvilke gravminner som bør bevares for ettertiden.
Vilkår for vern er under utarbeidelse, og det er begrenset hvor mange gravminner som kan inkluderes i en slik verneplan. Den endelige beslutningen fattes av fellesrådet.